-
1 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp
См. также в других словарях:
Dig — (d[i^]g), v. t. [imp. & p. p. {Dug} (d[u^]g) or {Digged} (d[i^]gd); p. pr. & vb. n. {Digging}. Digged is archaic.] [OE. diggen, perh. the same word as diken, dichen (see {Dike}, {Ditch}); cf. Dan. dige to dig, dige a ditch; or (?) akin to E. 1st… … The Collaborative International Dictionary of English
dig — dig1 [dig] vt. dug, digging [ME diggen < Anglo Fr * diguer < OFr digue, dike < Du dijk: see DIKE1] 1. to break and turn up or remove (ground, etc.) with a spade or other tool, or with hands, claws, snout, etc. 2. to make (a hole, cellar … English World dictionary
dig — vb Dig, delve, spade, grub, excavate mean to use a spade or similar utensil in breaking up the ground to a point below the surface and in turning or removing the earth or bringing to the surface of something below it. Dig, the commonest word,… … New Dictionary of Synonyms
dig — I. verb (dug; digging) Etymology: Middle English diggen Date: 13th century transitive verb 1. a. to break up, turn, or loosen (as earth) with an implement b. to prepare the soil of < dig a garden > 2 … New Collegiate Dictionary
dig — 1 verb past tense and past participle dug, present participle digging 1 (I, T) to move earth or make a hole in it using a spade or your hands: They escaped by digging an underground tunnel. | dig for sth (=dig in order to find something): They re … Longman dictionary of contemporary English
To dig down — Dig Dig (d[i^]g), v. t. [imp. & p. p. {Dug} (d[u^]g) or {Digged} (d[i^]gd); p. pr. & vb. n. {Digging}. Digged is archaic.] [OE. diggen, perh. the same word as diken, dichen (see {Dike}, {Ditch}); cf. Dan. dige to dig, dige a ditch; or (?) akin to … The Collaborative International Dictionary of English
To dig from — Dig Dig (d[i^]g), v. t. [imp. & p. p. {Dug} (d[u^]g) or {Digged} (d[i^]gd); p. pr. & vb. n. {Digging}. Digged is archaic.] [OE. diggen, perh. the same word as diken, dichen (see {Dike}, {Ditch}); cf. Dan. dige to dig, dige a ditch; or (?) akin to … The Collaborative International Dictionary of English
To dig in — Dig Dig (d[i^]g), v. t. [imp. & p. p. {Dug} (d[u^]g) or {Digged} (d[i^]gd); p. pr. & vb. n. {Digging}. Digged is archaic.] [OE. diggen, perh. the same word as diken, dichen (see {Dike}, {Ditch}); cf. Dan. dige to dig, dige a ditch; or (?) akin to … The Collaborative International Dictionary of English
to dig in one's heels — Dig Dig (d[i^]g), v. t. [imp. & p. p. {Dug} (d[u^]g) or {Digged} (d[i^]gd); p. pr. & vb. n. {Digging}. Digged is archaic.] [OE. diggen, perh. the same word as diken, dichen (see {Dike}, {Ditch}); cf. Dan. dige to dig, dige a ditch; or (?) akin to … The Collaborative International Dictionary of English
To dig out — Dig Dig (d[i^]g), v. t. [imp. & p. p. {Dug} (d[u^]g) or {Digged} (d[i^]gd); p. pr. & vb. n. {Digging}. Digged is archaic.] [OE. diggen, perh. the same word as diken, dichen (see {Dike}, {Ditch}); cf. Dan. dige to dig, dige a ditch; or (?) akin to … The Collaborative International Dictionary of English
To dig out of — Dig Dig (d[i^]g), v. t. [imp. & p. p. {Dug} (d[u^]g) or {Digged} (d[i^]gd); p. pr. & vb. n. {Digging}. Digged is archaic.] [OE. diggen, perh. the same word as diken, dichen (see {Dike}, {Ditch}); cf. Dan. dige to dig, dige a ditch; or (?) akin to … The Collaborative International Dictionary of English